Business

Slik får vi fart på energieffektiviseringen


Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Vi er flere organisasjoner som i årevis har etterlyst at Norge burde bruke energien mer effektivt. I årevis har politikerne nikket og sagt at det er bra med energieffektivisering og pekt på et mål om at det skal spares 10 TWh i norske bygg innen 2030. Likevel har utviklingen gått i feil retning.

Det kan være mange årsaker til det. Kanskje først og fremst at vi har vært vant med billig strøm i Norge, så motivasjonen har vært svak. Tunge, toneangivende institusjoner som NVE og Statnett har tidligere sagt at vi vil ha stort kraftoverskudd også i årene fremover.

Årsaken til at lite til ingenting har skjedd, er i og for seg ikke det viktigste. Poenget er at nå står vi midt oppe i en helt annen virkelighet. Statnett melder plutselig om kraftunderskudd i Norge fra Trøndelag og sørover fra 2026, og strømprisen setter stadig nye rekorder.

Da skulle man tro at politikerne satte alle kluter til for virkelig å få fart på energieffektiviseringen for å frigjøre mer strøm, fordi vedvarende høye strømpriser spiser av statsbudsjettet gjennom strømstøtten, spiser av of us husholdningsbudsjett og skaper utfordringer for industrien.

Mye å hente i byggenæringen

Ny storskala kraftproduksjon vil ikke bøte på disse utfordringene på flere år ennå, fordi det tar lang tid å bygge. Energieffektivisering og egenproduksjon i bygg kan derimot gjøres raskt. Og potensialet er stort, også langt større enn de målsatte 10 TWh. Bygningsmassen bruker over halvparten av elektrisiteten i Fastlands-Norge.

Men det hjelper ikke at politikerne synes energieffektivisering er bra, når de bruker tiden og de retailer pengene på helt andre ting. Heldigvis er det en stor verktøykasse å ta av når det kommer til hva som kan gjøres.

Det finnes særlig tre økonomiske insentiver vi mener politikerne bør vurdere:

  1. Bedre støtteordninger hos Enova og Husbanken. Dagens støtteordninger dekker ikke kjent og velprøvd teknologi, og støtteandelen er svært lav for mange tiltak.
  2. Hvite sertifikater. Forenklet sagt betyr det at selgerne eller leverandørene av energi får et krav om hvor mye de skal energieffektivisere årlig hos kundene sine.
  3. Momsfritak. Å fjerne mothers på leveranser av energieffektivisering og egenproduksjon av energi er en mulighet i henhold til et nytt EU-direktiv.

Nettleien må landes

Også endringer i lover og regler kan bidra. Både når det gjelder forskriftskrav for rehabilitering og komponenter. God energirådgivning fra kommunene, ideelle og byggenæringen selv vil hjelpe forbrukerne med å ta gode valg.

Og så må regjeringen endelig lande nettleien slik alle ber om; hvor energiledd ikke er for lavt og med enkel tidsdifferensiering. Det vil sikre at vi både utnytter nettet bedre og gi lønnsomhet til å spare og produsere egen strøm.

Hvis myndighetene leverer på disse områdene, vil vi kunne få utløst potensialet som ligger i energieffektivisering, som er mer enn nok til å sikre kraftbalansen på kort sikt. Det vil samtidig bidra til lavere forbruk og strømregning for både husholdninger og næringsliv.






Source hyperlink

Leave a Reply

Your email address will not be published.