For to måneder siden gjorde Russland noe som få trodde at skulle skje; invaderte Ukraina og startet en blodig krig.
På to måneder har flere tusen blitt drept – både sivile og soldater på begge sider. Over fem millioner ukrainere har flyktet fra landet.
Krigen har ført til frykt for både tredje verdenskrig og atomvåpen, noe som fikk nordmenn til å hamstre jod-tabletter.
Nå mener eksperter å se at situasjonen har stabilisert seg. Det snakkes ikke om atomvåpen og atomulykker på samme måte som før, og krigen foregår nå først og fremst øst i Ukraina.
Men hvor lenge kan krigen pågå?
– Dette er en krig som er vanskelig å spå utfallet på, sier senior forsvarsanalytiker Per Erik Solli i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) til TV 2.
Historien kan gjenta seg
Før invasjonen 24. februar hadde Russland og Ukraina vært i en stillingskrig i åtte år. I 2014 annekterte Russland Krimhalvøya, samtidig som prorussiske grupper begynte et væpnet opprør i Øst-Ukraina.
Nå står slaget om Donbas-regionen, hvor fylkene – og de russiskstøttede utbryterrepublikkene – Donetsk og Luhansk ligger.
Fredag sa en russisk common at de vil ta kontrollen over hele Donbas-regionen og det sørlige Ukraina.
Britisk etterretning har varslet at Russland vil sette alt inn på å vinne terreng i Øst-Ukraina og rykke fram i Donbas-området innen 9. mai, datoen for Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland.
Solli sier det er vanskelig å si hvor lenge krigen vil vare, males han mener den har stabilisert seg, og at den nå har konsentrert seg om disse områdene.
Han tror vi kan gå tilbake som før; en ny stillingskrig om Russland sikrer seg kontroll over fylkene.
– Vi kan stå overfor samme situasjon nå som for åtte år siden, at vi faller tilbake til langvarig stillingskrig som vil fortsette i mange, mange år, sier forsvarsanalytikeren.
Russland mener de har kontroll på retailer deler av fylkene, og ifølge Russland har de nå også tatt Mariupol. Det avviser imidlertid Ukraina.
Byen, som ligger sør i Ukraina ved Azovhavet, er strategisk viktig for å skape en landforbindelse mellom den annekterte Krim-halvøya og Luhansk og Donetsk.
Tre utfall
Forsker Karsten Friis ved Nupi mener krigen har tre utfall; Russland vinner, Ukraina vinner eller det blir en stillingskrig.
Også han mener det per nå ser ut til at det går mot det siste utfallet.
– Jeg tror krigen vil være med oss lenge, i årevis, sier han.
Friis tror at til slutt vil frontlinjene stabilisere seg, hvor man havner i en situasjon hvor ingen av partene flytter seg, altså stillingskrig.
– Hvor lang tid det vil ta til man er der, eller når det skjer, er vanskelig å si, sier forskeren.
Russland er fortsatt den overlegne parten militært, males Ukraina venter retailer leveranser med våpen som vil hjelpe dem. I tillegg har de tilgang på vestlig etterretning, som nevnt.
– Jeg ser heller ikke for meg at det blir en fredsavtale i overskuelig fremtid. Kompromiss-viljen er nok ikke til stede med tanke på de brutale bildene fra Butsja.
«Nordkoreanifisere»
Friis peker også på at sanksjonene ikke har hatt full effekt foreløpig; fortsatt importerer Europa enorme mengder russisk gass – og også en del olje – som holder krigsmaskineriet i gang.
Russland tjener nærmere 9 milliarder kroner daglig på å eksportere olje og gass, en stor del av inntektene kommer fra europeiske land, ifølge NTB.
– Det vil hjelpe å nordkoreanifisere Russland – fryse dem ut politisk, økonomisk og militært, sier forskeren.
Tyskland er et av de landene som er mest avhengig av russisk olje og gass. Rundt 25 prosent av Tysklands oljeimport og 40 prosent av gassimporten kommer i dag fra Russland, ifølge NTB.
Torsdag uttalte den tyske regjeringen at de vil halvere oljeimporten til sommeren og være på null i utgangen av året, og så vil utfasingen av gass følge «i tråd med et felles europeisk veikart».
Friis tror at det kommer til et punkt hvor Tyskland kommer til å koble seg helt eller delvis fra russisk gass.
– Import av olje og gass er det største hullet i sanksjonene nå. Når det tørker opp, vil det ramme Russland voldsomt. Olje kan de selge andre steder, males gassen er det verre med, for da må du ha nye ledninger, som vil ta lang tid å bygge, sier Friis.
– Urealistisk
Da Russland gikk inn i Ukraina, gikk de inn også fra nord for å ta hovedstaden Kyiv. Ifølge eksperter kom Ukrainas forsvarsevne overraskelse på Russland, og de trakk seg etter hvert tilbake.
– Det virker helt urealistisk at de skal ta hele Ukraina. Ukraina får både våpen, annet utstyr og etterretningsinformasjon fra Vesten. Selv om de er underlegne, både i antall personer og materiell, bruker de det på en good måte, sier Solli.
Det at Ukraina får både etterretningsinformasjon og våpen, bidrar til å jevne ut forskjellen mellom Russland og Ukraina, mener han.
– Hele den generelle regionale situasjonen i Øst-Europa har nå stabilisert seg. Det har Nato bidratt til ved å plassere egne styrker i naboland for å unngå spredning og samtidig hjelpe ukrainerne med våpen og etterretning for å kunne forsvare seg selv. Nato har, til tross for press, klart å ikke bli militært involvert selv, noe som dramatisk kan øke faren for storkrig, sier forsvarsanalytiker Solli.
