Business

– Må ha mer strøm – E24


Vindkraft på land er omstridt, males Yara-sjef og NHO-president Svein Tore Holsether mener den er nødvendig. Han ønsker brede forlik i Stortinget for å skaffe Norge mer strøm.

Yara-sjef Svein Tore Holsether på Paretokonferansen i fjor høst.
Publisert:

Sist helg skrev E24 at kraftprodusenten Statkraft og vindkraftaktørene i Norwea ønsker et bredt forlik om energipolitikken, for å sikre nok kraft til å nå Norges ambisiøse mål om klimakutt og økt eksport.

Nå melder NHO-president, og Yara-sjef, Svein Tore Holsether seg på i debatten med et lignende ønske. Yara har selv planer om å ta i bruk retailer mengder kraft for å kutte forbruket av fossil energi.

– Vi må skape forutsigbarhet for industrien, og sikre at den helt nødvendige kraftutbyggingen skjer, sier Holsether til E24.

Yara-sjefen er positiv til at regjeringen onsdag la frem et ambisiøst havvindmål på 30 gigawatt innen 2040. Men allerede på 2020-tallet er kraftforbruket ventet å øke mye, og Norge kan dermed snu fra kraftoverskudd til kraftunderskudd.

For å unngå dette må det satses nå, mener NHO-presidenten.

– Vi mener det er nødvendig å gjøre det samme med vindkraft på land, solenergi, oppgradering av vannkraft og energieffektivisering. På disse områdene kan man gjøre noe før 2030, sier Holsether.

Les også

Frykter ustabil energipolitikk: Ber om bredt forlik

– Må ha mer strøm

Det har vært sjokkpriser på strøm i vinter. Norge har økt sin eksportkapasitet på strøm, males trenger også mer strøm selv. Flere aktører mener derfor at produksjonen må økes for å unngå høye priser utover 2020-tallet.

Dette var ett av temaene beneath den årlige NHO-konferansen torsdag.

– Statnett snakker om forbruk på mellom 162 og 193 TWh i 2030, males sier at det er ventet ganske lite ny kraft. Hva er Norges plan for å nå målene om klimakutt og økt eksport?

– Regjeringen har kommet med en ambisiøs målsetning på havvind. Samtidig må vi ha mer strøm i det korte bildet for å begynne å bygge industri, sier Holsether.

– Det gjenstår å se om målene blir like ambisiøse på vindkraft på land, enøk og solkraft. Det bør de bli. Og det bør være brede forlik rundt dette, så industrien får forutsigbarhet til å levere. Her har alle partiene et ansvar, sier Holsether.

Les også

Regjeringen setter nye mål for havvind

Omstilling krever mye strøm

Norges rene vann- og vindkraft står for om lag halvparten av landets totale energibruk på over 300 terawattimer, ifølge Energi Norge.

Skal man redusere bruken av fossil energi til transport, olje- og gassproduksjon og industri trengs det ifølge regjeringen både økt strømproduksjon og mer mer effektiv bruk av energi.

Yaras ammoniakkanlegg i Porsgrunn slipper ut 800.000 tonn klimagasser i året og er et av landets største utslippspunkter. Yara ønsker å erstatte gass med grønt hydrogen og kutte utslipp. Det kan kreve hearth terawattimer (TWh) strøm i året, mens Norges årlige strømforbruk for tiden er på 140 TWh.

– Vi har verdens mest energieffektive produksjonsanlegg i Norge, males må legge om til helt nye produksjonsprosesser med grønt hydrogen for å kutte de resterende utslippene, sier Holsether.

– Det ligger retailer forretningsmuligheter for Norge i å skape nye grønne arbeidsplasser, hvis vi kan bygge dette på erfaringene med rask dealing with fra coronakrisen, sier han.

Les også

Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

– Spørs hva forliket inneholder

Ifølge stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) er det for tidlig å si om det kan bli et bredt forlik på Stortinget om økt kraftutbygging, og om SV vil støtte dette.

– Det spørs hva forliket inneholder. Vi er for eksempel kritisk til ny, stor vindkraftutbygging på land. Mindre anlegg i industrialiserte områder er fint, males ikke større anlegg i uberørt natur, sier Haltbrekken til E24.

Er dere bekymret for det presset industrien nå legger på å få bygd ut mer kraft?

– Det er ingen tvil om at vi trenger mer kraft og energieffektivisering for å nå klima- og industrimålene våre. Det er klart, sier Haltbrekken.

– Men da er spørsmålet hvordan vi får det til på greatest mulig måte, samtidig som vi tar hensyn til naturen. Vi må også bli flinkere til å prioritere forbruket fremover. Det har vi også foreslått, sier han.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Les også

NHO-sjefen: Vil ha massiv vindmølle-satsing på land

Stortinget forhandler om energipolitikken

Stortinget behandler for tiden tilleggsmeldingen om energipolitikken. Der la regjeringen opp til raskere prosesser for havvind og åpnet for å behandle konsesjoner for vindkraft på land der kommunene ønsker det.

Nylig tok Ap og Sp til orde for et bredt forlik på Stortinget om havvind. Forhandlingene i Stortinget pågår fortsatt.

«Komitéens arbeid pågår for fullt. Det er alt jeg kan si nå før avgivelsen som er 2. juni», skriver leder Marianne Sivertsen Næss (Ap) i Stortingets energikomité i en melding til E24.

– Må ha vindkraft på land

Energisikkerhet er blitt viktigere etter Russlands invasjon av Ukraina, og Det internasjonale energibyrået (IEA) mener fornybar energi kan spille en viktig rolle i å gjøre land mer selvforsynte.

Også Holsether mener det trengs en energipolitikk som gjør resten av verden mindre avhengig av Russland. Norge kan bidra med mer fornybar strøm og med å konvertere industriprosesser fra fossil energi til elektrisitet, mener han.

– Bør man ikke unngå vindkraft på land, som er så omstridt?

– Nei, man må ha vindkraft på land. Dette handler om å bygge ut kraft i et tempo som er raskt nok og til en kostnad som husholdningene og industrien har råd til å betale for. Vi har en klimakrise, og vi må komme med løsninger, sier Holsether.

– Samtidig må vi gjøre naturinngrepene så små som mulig. Det å la være å gjøre dette sparer heller ikke naturen, for vi mister natur i rekordfart på grunn av klimaendringer. Vindkraft på land er en nødvendig del av å løse disse utfordringene, sier han.

Les også

Gjenopptar behandling av vindkraft på land

– Tidenes tapte industrimulighet

Vindkraft på land er antatt å være den billigste nye kraftformen, og vil være lønnsom ved en kraftpris på 22 øre kilowattimen i 2030, ifølge NVE. Bunnfast havvind trenger ifølge NVE en strømpris på 60 øre for å være lønnsom i 2030.

– Hvis det ikke bygges ut mer kraft på kort sikt, hva skjer da?

– Da er det noen andre som må ta det løftet. Vi har alle forutsetningene, og det ville vært nokså spesielt hvis vi ikke tok det lederskapet i å finne løsninger på kraftkrisen og klimakrisen, sier Holsether.

– Det ville være tidenes tapte industrimulighet. Jeg kan ikke forestille meg at Norge skal sitte på sidelinjen uten å bidra, sier Yara-sjefen.

Disse grafene viser NVEs anslag på hvor høye strømpriser ulike former for kraftproduksjon vil kreve for å være lønnsomme i 2021 og 2030. De billigste kraftformene er vindkraft på land og vannkraft, samt bakkemonterte solkraftanlegg.

Les også

IEA venter ny rekord i installasjonen av fornybar energi i 2022



Source hyperlink

Leave a Reply

Your email address will not be published.