Business

«Lederne fremstår gjensidig illojale» – E24


En rekke direktører og ledere har sluttet i arbeidsgiverorganisasjonen Virke etter en årelang konflikt. Toppsjef Ivar Horneland Kristensens lederstil er et sentralt tema i konflikten – og i to varsler.

DIREKTØREN FOR DET HELE: Ivar Horneland Kristensens bekrefter at det har vært utfordringer med arbeidsmiljøet i Virke de siste årene.
Publisert:

Konflikten og etterdønningene av den har pågått i mer enn to år, viser omfattende dokumentasjon VG har sett.

VG har sett rapporter, e-poster, lydopptak av allmøter og møtereferater der konflikten har vært tema, og løsninger har blitt diskutert.

Virke er en arbeidsgiverorganisasjon for bedrifter, spesielt innen handel og service, på samme måte som NHO.

De representerer mer enn 24.000 virksomheter som til sammen har mer enn 300.000 ansatte, og skal blant annet hjelpe bedrifter og ledere med å skape trygge og gode arbeidsplasser.

Men internt har det vært annerledes de siste årene. Oppsummert viser dokumentasjonen VG har tilgang til at dette har vært utfordringene:


  1. Konflikt: Direktører og ledere som har vært uenige med hverandre, og med øverste leder, administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen, om strategi – særlig knyttet til mediehåndtering.
  2. Varsler: To varsler som omhandler administrerende direktørs lederstil. Det ene varselet beskriver et utfordrende og vanskelig arbeidsmiljø preget av fryktkultur, der ansatte er redde for å miste jobben eller fratas oppgaver. Det andre varselet beskriver også utfordringer med arbeidsmiljøet, og en konkret hendelse, som varsler opplevde som trakasserende. Begge varslene er behandlet av styret.
  3. Lederflukt: Siden 2020 er alle unntatt en av lederne i toppledergruppen byttet ut – inkludert kommunikasjonsdirektør, juridisk direktør og flere bransjedirektører, viser en kartlegging VG har gjort. Internt i organisasjonen er det nylig blitt kjent at også HR-sjefen og tidligere viseadministrerende direktør har sluttet. VG har snakket med 15 tidligere og nåværende ansatte og ledere i Virke. Felles for de som har sluttet er at alle forteller om arbeidsmiljøet, og et stort flertall oppgir dårlig arbeidsmiljø som hovedårsaken.

For å kartlegge og bedre arbeidsmiljøet, har Virke hyret inn advokater og konsulenter.

I en rapport utarbeidet av de eksterne organisasjonskonsulentene Inovati ble ledergruppen beskrevet slik av ansatte:


«Ikke gode rollemodeller på ledelse, som er lite konstruktiv i sin kritikk av kolleger i andre avdelinger, store ego som kommer i veien for ‘the greater good’».


I en artikkel på Virkes intranett i etterkant av denne rapporten erkjente ledergruppen at de hadde utfordringer som de måtte jobbe med.

Ivar Horneland Kristensen sier at de ansattes opplevelser gjør inntrykk på han.

Han overtok stillingen som administrerende direktør i 2018. Da hadde Virke hatt samme direktør i 16 år. Han kom fra stillingen som generalsekretær i Tekna, og hadde tidligere vært Ap-politiker i Asker gjennom flere år.

– Når ansatte sier det de sier, er jeg den første til å si at det er trist. Det har jeg ingen problemer med å være lei meg for. Det er jeg, som øverste leder, og de andre lederne, sitt ansvar å ta tak i det, sier han.


LEI SEG: Administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen sier han blir lei seg over å høre om ansatte som beskriver et dårlig arbeidsmiljø. Her sammen med Maria Østerhus Lobo, leder for politikk og kommunikasjon i organisasjonen.

Hentet inn eksterne konsulenter


Konsulentselskapet Inovati ble hentet inn for å hjelpe Virke i årene 2020–2021. Inovati ble engasjert etter det første varselet, som en del av prosessen med å forbedre arbeidsmiljøet i Virke.

I deres rapport fra 2020, basert på intervjuer med ledere og ansatte, ble utfordringene beskrevet slik:


  • «Ledergruppen fremstår ikke samlet. Lederne fremstår gjensidig illojale»
  • «Lederne i lederteamet baksnakker og snakker ned sine lederkolleger – skaper utrygghet og reduserer tilliten».
  • Noen av lederne beskrives som «rockestjerner (untoucheable) som krever full støtte og lojalitet».

Rapporten siterer flere ansatte i Virke anonymt. Ifølge rapporten er sitatene valgt ut fordi de representerer «temaer som går igjen».


«Ledergruppen prioriterer ikke i fellesskap. De koordinerer ikke og det skaper gnisninger. Det kommer så mange innspill som går i forskjellige retninger», er ett av sitatene.


Et halvt år senere, i november 2020, ble det publisert en artikkel på intranettet til Virke, som VG har fått tilgang til.

Her erkjente toppledelsen at de hadde utfordringer:


«Vi fremstår ikke som et samlet lederteam som spiller hverandre gode. Dette kommer vi til å jobbe knallhardt med – og vi opplever at vi allerede har tatt noen første steg».


Det ble lovet at lederne skulle jobbe med kultur, struktur, forventningsavklaring og lederskap.

«Vi vet at dette arbeidet ikke er quick-fix», står det.

Det går også frem av artikkelen at kommunikasjonen mellom de ulike avdelingene har vært vanskelig.

«Dette har gjort det krevende å spille hverandre gode».


En ny strategi skapte splittelse


SØKELYS MOT VIRKE: Under pandemien fikk arbeidsgiverorganisasjonene en synligere rolle i det offentlige ordskifte. I mars 2021 deltok Virkes administrerende direktør på en pressekonferanse med finansministeren, LO-sjefen og NHO-sjefen om forslag til ny lønnsstøtteordning.

Dokumentasjon VG har tilgang til og kilder VG har snakket med viser at det gjennom flere år har vært en uenighet om mediestrategi i Virke.

Virke har tradisjonelt hatt selvstendige bransjedirektører som har i oppgave å fremme medlemmenes saker i mediene og i møte med politikere.

Under pandemien ble denne strategien endret. I Norge ble titusener permitterte, og bedrifter kjempet mot konkurs. Virke var en sentral aktør i utarbeidelse av kompensasjonsordningene for norske bedrifter.

Det ble bestemt at Virke skulle ha én hovedtalsperson under pandemien. Dette skulle være administrerende direktør, Ivar Horneland Kristensen.

Dette skapte splittelse internt. I rapporten fra konsulentselskapet oppsummeres det slik:

«Det finnes forskjellige virkelighetsoppfatninger om hva Virkes mediestrategi er. Det hersker to sett av forventninger til hvem og hvordan Virke skal eksponeres i mediene. En del av organisasjonen tror man spiller håndball, en annen del tror man spiller fotball. Dette skaper konflikter og slitasje internt. Flere opplever å komme i en lojalitetsskvis mellom de forskjellige oppfatningene rundt hvordan medieeksponering skal håndteres».

VG er kjent med at det første av de to interne varslene omhandler en konkret situasjon knyttet til en digital konferanse, hvor Virke hadde hyret inn et eksternt produksjonsselskap.

Ifølge varselet var administrerende direktør invitert til å delta i to sendinger knyttet til konferansen. Varselet beskriver at Kristensen via en medarbeider informerte om at det er «uaktuelt» å dele studio med en annen Virke-direktør.

Varselet ble innsendt av en med innsikt i episoden, men ikke av den ansatte det gjaldt.

– Dette var et anonymt varsel, og det må vi ivareta. Men det som gikk på meg er det som heter trakasserende lederatferd. Det var i hvert fall et kjernepunkt i det, sier Kristensen.

– Men alt av håndtering rundt varselet er det styret som har håndtert, og må svare på. Jeg synes det er naturlig.

MAKSIMERE TRYKKET: Kristensen ville maksimere Virkes «trykk» under pandemien, ved å ha færre talspersoner. Her er han på en pressekonferanse med næringsministeren, LO og NHO.

Mediestrategien under pandemien var et bevisst valg, sier Kristensen.

– Frem til pandemien hadde vi en haug med talspersoner i Virke. Det var talspersoner som hadde mye mer medieeksponering enn jeg hadde, som øverste leder.

– Da vi gikk inn i pandemien, gjorde vi et strategisk grep, som jeg mener var helt riktig. Vi valgte å maksimere vårt trykk – på vegne av alle de som var permittert og bedriftene vi representerer – og derfor skulle jeg være talsperson. Jeg mener det var en suksess. At det førte til at noen følte at de ikke fikk den samme muligheten til å kjøre alle sakene selv, er nok riktig. Samtidig har vi aldri fått mer gjennomslag enn vi fikk da.

– Har du irettesatt ansatte i Virke for å gjøre medieopptredener som du mente du burde gjort selv?

– Det er ukjent for meg. Men jeg kan si at vi i kampens hete hadde situasjoner hvor vi ikke var godt nok koordinert.

– Om noen har opplevd at de ble irettesatt, så synes jeg ikke noe om det. For jeg vil ikke være en person som irettesetter folk.

FOLK TIL LÅNS: Kristensen sier at han beklager alle folkene de har mistet, men erkjenner at Virkes turnover er for høy.

Taushetsklausuler og sluttavtaler


Ifølge Virkes egne tall har 99 personer sluttet fra 2019 til i dag. 10 av disse er i oppsigelsestid nå. Tallene inkluderer faste og midlertidig ansatte.

Virke har i dag 156 ansatte, inkludert innleide, ansatte i permisjon og deltidsstillinger.

– I sum er turnoveren for høy, sier Kristensen.

Så sent som i september 2021 ble nesten hele ledergruppen i Virke byttet ut. I pressemeldingen som ble sendt ut sto det:


«Hovedorganisasjonen Virke har denne våren gjennomført en omorganisering med mål om å bli en enda mer medlemsorientert organisasjon»


På bilde av den nye toppledergruppen går det frem at bare to av ni ledere fra den forrige ledergruppen, fikk fornyet tillit.

Senere har altså også tidligere viseadministrerende direktør sagt opp.

UT MED DET GAMLE – INN MED DET NYE: September 2021 presenterte administrerende direktør sin nye ledergruppe. Fra venstre: Per Hamann, Mille Haslund Mellbye, Hege Lunder, Ivar Horneland Kristensen, Irlinn Tystad og Stian Sigurdsen. Kun Hamann og Sigurdsen ble med fra forrige ledergruppe.

Flere har inngått sluttavtaler med taushetsklausuler i denne prosessen. Det bekrefter administrerende direktør Kristensen, som sier han ikke kan gå nærmere inn på disse avtalene.

– Det er gjort etter helt vanlig praksis, sier han.

Kristensen vil ikke si noe om størrelsesorden på sluttpakkene:

– Nei. Avtalene er mellom oss og de vi har inngått avtaler med. Og de avtalene har vi jo avtalt at vi ikke skal si noe om, så det kan jeg ikke, sier han.

På spørsmål om dette, svarer Kristensen at skiftene i ledergruppen var et resultat av en intern omorganisering. Den nye ledergruppen skulle reduseres fra ni til seks personer.

– Jeg beklager alle de gode folkene vi har mistet. Vi har bare folk til låns. Men det ble en prosess rundt det, og jeg er helt sikker på at noen av de var skuffet. Det skal vi erkjenne, sier Kristensen.

– De som gikk ut av ledergruppen under omorganiseringen, valgte de selv å gå?

– Med den nye strukturen vi skulle ha, var det ikke plass til alle. Og derfor forsvant noen ut, av ulike grunner, sier han.


To granskninger


I tillegg til konsulentselskapet Inovati, har advokatfirmaet Kvale gransket arbeidsmiljøet. Granskningen var en bestilling fra styret, i kjølvannet av det første varselet.

Granskningen konkluderte med at det ikke ble avdekket brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om trakassering, men at det var utfordringer med det psykososiale arbeidsmiljøet i Virke.

VG har tilgang til et opptak fra allmøte om granskningen, hvor daværende styreleder Nils Sund oppsummerer med at det kan rettes kritikk mot administrerende direktør, som har det øverste ansvaret for Virkes arbeidsmiljø.

– Styret sluttet seg til Kvales konklusjon, og uttrykte full tillit til meg som leder, sier Ivar Horneland Kristensen.

Begge varslene ble levert anonymt, derfor sier Kristensen at det er begrenset hva han kan si om innholdet.

– På generelt grunnlag vil jeg si til enhver ansatt i Virke som opplever et utrygt arbeidsmiljø, frykt og usikkerhet, er ikke noe vi skal ha i Virke. Så har jeg ingen problem med å si at om vi har sånne forhold, så er ikke det noe vi skal ha.

STYRELEDER: Margrethe Sunde er styreleder i Virke. Eller president, som de også kaller det.

Varsel nummer to ble aldri gransket på samme måte, opplyser nåværende styreleder i Virke, Margrethe Sunde.

Hun forteller at innholdet i varselet omhandlet de samme problemstillingene som styret allerede hadde gransket.

– Vi gransket bredt i organisasjonen gjennom Kvale. Det dekket da de samme type forhold og vi hadde lagt tiltak til organisasjonen med krav til forbedring, sier Sunde.

Hun deler sentralstyrets beslutning i sin helhet med VG, som kan leses i faktaboksen under. Det slås fast at det ikke var behov for nye undersøkelser, og at forholdene var ivaretatt «i det pågående forbedringsarbeidet».


– Det var alvorlig

Ivar Horneland Kristensen sier at det har vært utfordringer ved arbeidsmiljøet, og at det er hans ansvar som øverste leder.

VG har spurt han om de konkrete tilbakemeldingen fra ansatte i Inovatis rapport.

– Er du enig i fremstillingen?

– Det var alvorlig det som kom frem. Når oppfatningen blant ansatte er at lederteamet fremstår på denne måten, så er ikke det bra. Vi tok det på høyeste alvor. Hvis vi skal oppnå noe, må vi på toppen ha en felles forståelse av hva det er vi skal oppnå, og det hadde vi ikke.

– Hva tenker du om at lederne fremsto som gjensidig illojale, ifølge rapporten?

– Det er ikke bra. Det er ting som vi tok på dypeste alvor.

– Kjenner du deg igjen i dette med at lederne baksnakket og snakket ned sine lederkolleger?

– Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i at vi ikke hadde god kommunikasjon oss ledere imellom. Men hvis organisasjonen oppfattet det slik, så sier det vel noe om hvordan vi jobbet. Det tok vi som sagt tak i.

IKKE BRA: Kristensen sier til VG at det som fremkommer i en rapport om Virkes arbeidsmiljø ikke er bra.

– Hvordan preger disse utfordringene Virke i dag, etter ditt syn?

– Vi er på vei, og vi er et bedre sted enn vi har vært, men at dette fremdeles er krevende og utfordrende, det skal jeg ikke legge skjul på.

– Har du vurdert om du er rett person til å lede Virke fremover?

– Nei. Med det mener jeg at jeg ikke har vurdert å ikke gjøre det. Enhver lederoppgave har sine sider, og det er alltid ting å lære. Jeg tror veldig på Virke-prosjektet, de folkene vi har og samfunnsoppdraget. Så lenge jeg har tro på det, vil jeg bidra i min etappe.

– Føler du at du har de ansattes tillit?

– Ja, jeg opplever det, sier Kristensen.

– Jeg tror vi har et godt arbeidsmiljø i Virke, men at deler av de ansatte ikke opplever det sånn. Hvis ansatte opplever at arbeidsmiljøet er dårlig, er jeg lei meg for det.



Source link

Leave a Reply

Your email address will not be published.