Sports

Kort sagt, onsdag 15. juni

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Psykisk helsevern. Brystkreft og medisiner. Sol- og vindkraft. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

La oss leve

Når jeg leser hva som blir sagt om barnevern og psykisk helse om dagen, blir jeg skikkelig sint. En ungdom er død, og ingen tar ansvar. De voksne rundt oss må samarbeide, ikke bare skylde på hverandre.

Historiene vi leser, viser hvor tragisk det kan ende når barn ikke får den hjelpen de trenger. Dette handler ikke om bare om én, det er flere. Mange barn kjemper daglig en kamp om å leve med den smerten de har inni seg, mens de voksne krangler om hvem sitt ansvar det er. Skal dere fortsette å krangle om hvem som har skylden, mens enda et barns liv går tapt?

Noe må gjøres nå! Om et barn brekker foten, står ikke de voksne og ser på eller krangler om hva de skal gjøre, og hvem som skal ta ansvar. Om et barn brekker foten på en institusjon, kan ikke en miljøterapeut ta røntgenbilder eller gipse foten. Slik kan det heller ikke være når det gjelder psykisk helse.

Psykisk helse må behandles på riktig måte, av personer som har kunnskap og erfaring. Når det er snakk om liv eller død, må livreddende hjelp komme først. Vi har ikke tid til at dere driver med pekeleken og ansvarsfraskrivelser. La oss leve.

Silje Marie Sveum, styreleder, Landsforeningen for barnevernsbarn


Gratis kreftmedisin nå!

Hvem skulle ha trodd at etterbehandling mot kreft ikke er på blå resept?

«Brystkreft har jo så god prognose», sier du kanskje, «så det er vel ingen sak?» Og det har du for så vidt rett i: 90 av 100 av oss som rammes, lever etter fem år, 85 av 100 etter 15 år. Men for mange brystkreftrammede er det en lang etterbehandlingstid.

De fleste får sterke antiøstrogener i fem til ti år etter kirurgi og eventuell stråling og cellegift for å forebygge tilbakefall. Men de sterke medisinene gir mange bivirkninger: Skjelett- og leddsmerter. Tørre slimhinner. Hetetokter. Tretthet. Og faren for benskjørhet øker kraftig.

For at vi ikke skal bli benskjøre, får vi derfor behandling mot behandlingen, blant annet et preparat ved navn Calcigran Forte, som gir høyt tilskudd av kalsium og D-vitaminer. Likevel får vi ikke dette legemiddelet på blå resept! Det dekkes heller ikke av frikortordningen. Vi må betale det av egen lomme. Dette selv om tablettene forskrives av lege og tas ut på resept.

Så hvorfor dekkes det ikke av den ordinære frikortordningen for egenandeler? Det oppleves som både merkelig og urettferdig!

Mange som får langvarig behandling, faller ut av arbeidslivet og har dermed ikke samme økonomiske spillerom som tidligere. Da blir pålegget om medisinering med Calcigran Forte et innhugg i en allerede anstrengt økonomi.

Vi ønsker oss derfor en endring av ordningen, slik at også legemiddelet Calcigran Forte blir underlagt de samme reglene som andre legemidler.

På vegne av 35.000 brystkreftrammede, Anne Borgen, Beate Heide, Inger S. Holmes, Siri D. Jensen og Anne Beathe Svingen


Variabel kraft bør og vil vokse

«Nei, sol- og vindkraft er ikke kostnadseffektivt», skriver Jonas Kristiansen Nøland og Jan Emblemsvåg fra NTNU i et debattinnlegg i Aftenposten.

De tar opp en svært viktig problemstilling. Men tar de som beskriver en fremtid med dominerende andeler av sol- og vindkraft, feil? Nei, fordi seriøse aktører som uttaler seg om fremtidens energimiks, benytter ikke enkle, misvisende indikatorer. Det Norske Veritas (DNV) har for eksempel i sin globale energimodell timeoppløsning for kraftproduksjon og -forbruk frem til 2050: I stadig økende grad vil sol- og vindkraft møte lavere priser, selv om de understøttes av store investeringer i lagring og kraftnett.

Vind- og solkraft vil like fullt bli mer konkurransedyktig ettersom både investeringer og driftskostnader vil fortsette å falle. Tilleggskostnader som genereres for variabel kraft, må påføres riktig adressat. Ikke bare i modellene, men også i kraftmarkedene. Slik kostnadsfordeling er selvfølgelig vanskeligere å få til i praksis enn i en rettferdig energimodell, men absolutt overkommelig.

Bent Erik Bakken, siviløkonom, PhD, professor emeritus, Oslo Met, daglig leder, Sustainability Dynamics, arkitekt bak DNVs globale energimodell


Source link

Leave a Reply

Your email address will not be published.