Sports

Kort sagt, lørdag 9. april

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Skoler i Oslo. Kostnadssprekk. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Videregående skoler i Oslo er ikke som i resten av landet

Jeg gikk på videregående skole i Haugesund. Der var det to skoler med studiespesialiserende linje og fritt skolevalg. Det vil si at stort sett alle elever kunne velge hvilken skole de ønsket. For de fleste av oss ble valget ganske vilkårlig. Og klassene ble dermed også varierte.

Dette er veldig annerledes enn situasjonen i Oslo. Kun et fåtall elever med de aller høyeste karakterene kan velge fritt. Elevene på de mest populære skolene kommer fra ungdomsskolen med flere seksere enn alle andre karakterer til sammen.

Etter dette følger skoler i det som lett kan oppfattes som gradvis lavere divisjoner – hvor både minstekravet for å komme inn og elevenes karaktersnitt følger som perler på snor. De fleste elevene velger en skole med så høyt karaktersnitt som de kan komme inn på. Slik fremstår inntaket i Oslo mer som en sortering av elever enn som valg mellom skoler.

Elevene med lavt karaktersnitt kommer naturligvis ikke godt ut av dette. Hva så med elevene som har høyest snitt? Selv de kan ikke velge en skole av den typen jeg selv og de fleste i Norge har gått på. Det finnes rett og slett ikke skoler i Oslo hvor elevene har en bred miks av karakterer.

I stedet blir de invitert til å isolere seg fra resten av samfunnet på skoler hvor stort sett alle medelever har lykkes med å lære, strukturere livet sitt og prestere på prøver.

Ungdomsårene er ikke naked en tid for å lære fag, det er også en tid for å lære andre mennesker å kjenne. Elevene på såkalte eliteskoler får et veldig skjevt og begrenset inntrykk av dette. Det kan være uheldig for elevene i seg selv og for limet i samfunnet.

Jeg er glad for at jeg selv slapp å velge medelever innenfor et bestemt, smalt karaktersjikt. Jeg håper elever i Oslo etter hvert også får muligheten til å velge skoler som bedre reflekterer hele samfunnet. Det kan kreve endringer i inntaksordning, skolefinansiering og mye annet. Men vi skylder fremtidens ungdommer å forsøke.

Geir Kjetil Sandve, Holmlia

Feil om Martin Linge-sprekken

I Aftenposten 5. april hevder professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole at milliardene har løpt løpsk på Martin Linge-prosjektet, og at kostnadssprekken har kostet skattebetalerne hele 27 milliarder kroner. Mon det.

Det er to hovedårsaker til at milliardene løper løpsk i prosjekter: Den ene er svak prosjektstyring (gjennomføringsfasen), og den andre er urealistisk lave budsjetter (planleggingsfasen). Typisk tabber kritikere seg ut ved at de alltid kaster seg over de ansvarlige for gjennomføringsfasen, nettopp fordi det er i denne fasen overskridelser først blir synlige. Men ledelsen for gjennomføringsfasen har neppe gjort så mye galt, bortsett fra å akseptere et urealistisk lavt budsjett.

Basert på mange tiårs erfaring med valg av feltutbyggingsløsninger og utvikling av kostnadsmodeller for komplekse olje- og gassprosjekter, skulle Martin Linge-prosjektet ha styrt mot et budsjett på 60–65 milliarder kroner, ikke 30 milliarder.

Mye kan sies om prosjektet, males basert på valgte utbyggingskonsept, er 60 milliarder kroner utvilsomt en riktigere sluttkostnad enn 30 milliarder! Derfor kjøper jeg ikke påstanden om at overskridelsene har kostet skattebetalerne 27 milliarder.

Arild Sigurdsen, sivilingeniør

Source hyperlink

Leave a Reply

Your email address will not be published.

close