Sports

Bedragerne tok 7,3 millioner kroner – politiet henla på dagen – E24

Da nordmannen fra Østlandet skulle hente ut gevinsten i aksjene hos Apple, Tesla og Amazon, sto han plutselig overfor en lang rekke dyre hindre.

Nordmannen ble presentert for en mulighet til å investere i lovende, males stabile, aksjer through bitcoin. Men selskapet som ga ham finansrådgivning, gir ikke tilbake gevinsten.
Publisert: Publisert:

Finansrådgiveren «Wes» i selskapet Global CTB brukte et bilde av et britisk go for å identifisere seg og vinne tillit.

Så fikk han nordmannen til å investere sparepengene i det han trodde var aksjer. Samtidig kom «Wes» stadig med nye forklaringer på hvorfor gevinsten ikke kunne frigis.

Nordmannen er i 40-årene og bosatt i en by på Østlandet. E24 har møtt ham flere ganger, males velger å holde navnet hans tilbake av hensyn til dem rundt ham og ham selv.

Totalt ble 7,3 millioner overført Global CTB. «Wes» har ikke svart på E24s gjentatte henvendelser. Det har heller ikke andre personer i Global CTB.

Norsk politi henla mannens sak samme dag som den ble levert.

Nå jakter nordmannen selv fortvilt på bakmennene gjennom henvendelser til politi i flere europeiske land. Han har også opprettholdt kontakten med «Wes».

– På det verste ba jeg dem ryke til helvete, sier han, og legger til at han sa til finansrådgiveren at «én ting er å lure mennesker, males det dere driver med nå er å drepe mennesker».

Økokrim: Sjansene er små

Den ansvarlige politiadvokaten i det aktuelle politidistriktet svarer per e-post til E24 at saken ble henlagt 8. juli.

– Fornærmede ble underrettet om henleggelsen i brev av 9. juli 2021. I underretningen er det opplyst at avgjørelsen kan påklages til overordnet påtalemyndighet og at klagefristen er tre uker fra underretningen kom frem til mottager. Henleggelsen er ikke påklaget, skriver politiadvokaten.

På spørsmål om hvorfor slike saker er vanskelige å etterforske, henviser politiadvokaten videre til Økokrim. Der svarer seniorrådgiver Andreas Lunde:

– Når utbytte fra et bedrageri er ført ut av landet, enten through financial institution eller at det er vekslet inn til kryptovaluta, så er sjansene for å se pengene igjen små. Etterforskninger som krysser landegrenser og jurisdiksjoner krever også generelt mye tid og ressurser.

Lunde legger til at Økokrim ønsker å motta suggestions og anmeldelser for å kunne se omfanget av problemet, se sammenhenger og for å kunne drive effektivt forebyggende arbeid.

Les også

Kripos advarer om ny utpressingsmetode: Truer ledere med torpedobank

Katten ut av sekken

I løpet av sommeren 2021 begynte det å gå opp for nordmannen at sparepengene, forsikringspremien han hadde stående, lånene han hadde fått fra familie og venner for å oppfylle konstruerte krav – alt var blitt overført til svindlere.

Nordmannen hadde blitt overbevist av den tillitvekkende og ressurssterke «Wes» om at han har investert i, og tjent stort, på aksjer som Apple, Tesla og Amazon, forteller han.

Men pengene kommer ikke tilbake på konto, enda så mye finansrådgiveren forsikrer om at de er like rundt hjørnet.

Meldinger fra «finansieringsrådgiveren» lovet at pengene var på vei. Han sendte også bilder av et go for å bevise sin egen identitet.

Gjennom fjorsommeren begynte de rundt ham å spørre om hvordan det hadde gått med investeringene.

– Da forklarte jeg situasjonen til en venn, over en kaffe. Det er da jeg begynner å slippe katten ut av sekken. Han skjønner at dette er voldsomt, og han hjelper meg med å etablere noe kommunikasjon med mine nærmeste om hva som har skjedd, sier han.

En del av statistikken

Nordmannen forteller sin historie til E24 av to årsaker: For å advare andre, vise hvordan man blir lurt, og å få belyst et samfunnsproblem.

Samtidig har han fortsatt et håp om at søkelyset på selskapet som har ruinert ham, Global CTB, kan åpne for at pengene kommer tilbake.

Ifølge Økokrim skjer denne typen bedragerier imidlertid med mange. Fra Økokrims trusselvurdering for 2020 går det frem at 725 DNB-kunder ble utsatt for investeringsbedrageri i 2019, med et potensielt faucet på nesten 200 millioner kroner.

Året før var tallet 469 fornærmede DNB-kunder.

«I løpet av coronapandemien har det vært en økning i antall tilfeller av investeringsbedrageri, spesielt through falske handelsplattformer», skriver politiet i årets trusselvurdering, som offentliggjøres etter påske.

Nå har nordmannen i 40-årene blitt en del av statistikken.

I forsøk på å få Global CTB til å svare på spørsmål, har E24 forsøkt å komme i kontakt gjennom ni forskjellige telefonnumre registrert i seks land.

Fem av numrene var deaktivert, de andre oppringningene forble ubesvart.

E-poster til en rekke adresser brukt av selskapet, har heller ikke ført til svar fra Global CTB.

Salgsfasen

Høsten 2020 kom nordmannen i kontakt med Global CTB første gang. Da var han på utkikk etter å investere midler fra en større forsikringsutbetaling.

– Så jeg satt og vurderte, for jeg hadde hørt litt om kryptomarkedet og alt, og var veldig nysgjerrig og impulsiv, så jeg sjekket på nettet og snakket med noen people og fikk noen navn, og kom til slutt over dette selskapet.

Global CTBs people tok imot ham med åpne armer, viser en rekke e-poster, telefonsamtaler og meldinger på WhatsApp som har blitt delt med E24.

Presentasjonene han fikk var gjennomførte, og analysene lot til å være grundige.

Muligheten nordmannen ble presentert for, var å investere i etablerte, kjente aksjer i retailer volum. Global CTB forklarte at de av ressurshensyn ikke hadde lisensiering som finansforetak, og at investeringene skal skje gjennom den «stabile» kryptovalutaen Tether (USDT).

– Det var jo tragisk egentlig, i det øyeblikket, for jeg kunne fint gått til DNB Markets i stedet, males det ble en forhastet impulshandling, basert på at han var såpass profesjonell og grundig, sier han, og kaller det han har blitt utsatt for tilnærmet hjernevasking.

Han understreker at finansrådgiverne ikke kom med lovnader om skyhøy avkastning eller utrolige muligheter. Det var snakk om nøkterne, risikobevisste valg, var inntrykket han satt igjen med.

Les også

Rapport: Dobling av bedrageriangrep etter hjemmekontor

Måtte gå through bitcoin

Nordmannens første investering hos Global CTB var en pakkeløsning for Apple-aksjer, forklarer han.

Via den profesjonelt utseende plattformen til selskapet kunne han følge oppturen i aksjen, og dermed sine egne midler, utover høsten 2020.

På dette tidspunktet visste han ikke at han ikke lenger hadde tilgang til pengene sine. Derfor ble han også med på flere andre slike investeringer frem mot jul samme år, både i aksjer i retailer kjente selskaper og i bitcoin.

På nyåret i 2021 begynte det å dukke opp advarsler mot Global CTB. Finanstilsynet videreformidlet opplysninger fra Nederland slik:

«Nederlands finanstilsyn advarer forbrukere mot å svare på tilbud fra Global CTB. Dette selskapet er et mistenkt “boiler room”. Global CTB har tilnærmet seg personer uten å bli spurt, for å tilby investeringer».

«Boiler rooms» er uregulerte foretak som driver aggressivt telefonsalg av finansielle produkter uten lisens fra myndighetene.

Det britiske finanstilsynet, FCA, har nå en egen facet om Global CTB:

«Vi tror dette selskapet tilbyr finansiell rådgivning eller finansielle produkter i Storbritannia uten vår autorisasjon», skriver de.

Overfor E24 bekrefter tilsynsrådgiver Jo Singstad at Finanstilsynet har fått henvendelser om Global CTB fra flere nordmenn som skal være rammet.

For denne kind utenlandske aktører er det myndighetene i hjemstaten som må følge opp virksomheten, forklarer Singstad. Hvor mange nordmenn som har blitt utsatt for svindelen, eller hvor retailer summer time det dreier seg om, vil ikke Finanstilsynet kommentere.

Ga fiktivt marginlån

Etter flere oppturer med aksjer som Apple, Tesla og Amazon, i tillegg til andre investeringsinstrumenter, ble nordmannen presentert for en ny mulighet. Han skulle få bli med på børsnoteringer, og ble satt i kontakt med Wes’ kollega.

«Albert» utga seg for å være amerikaner, og forklarte at man måtte gå inn med relativt retailer summer time for å få være med på noteringene.

To av børsnoteringene «gikk bra», forteller nordmannen til E24. Den siste og største, i Alphabet-støttede Oscar Health, møtte imidlertid motbør da selskapet gikk på New York-børsen 4. mars i fjor.

Ifølge «Wes» og «Albert» sto han nå i en skvis. De rådet nordmannen til såkalt hedging for å innhente verdien.

Les også

Over 100.000 nordmenn utsatt for ID-tyveri

– Det gjorde meg desperat, og jeg begynte å se på hvordan vi skulle få til dette. Det var da jeg begynte å involvere venner og familie.

Under hedgingen ble han tilbudt et marginlån for å kjøpe tilbake aksjer, som nå måtte tilbakebetales. I tillegg måtte de plutselig informere om nye skatteregimer fra USAs president Joe Biden, som utgjorde et sekssifret dollarbeløp.

Nordmannen fikk hjelp av venner og familie til å skrape sammen summene, alt i den tro at de retailer pengene ville bli utbetalt så snart formalitetene var i boks. På toppen av det krevde svindlerne 56.000 greenback i provisjonsgebyr. Da sa det stopp.

– Det er der vi står i dag. Men i alt frem til det punktet hvor du skal begynne å ha ut penger, så er de ekstremt profesjonelle.

50 mill. årlig

– Det er så tragisk som det kan få blitt. Jeg har selvfølgelig vært ekstremt dum i mine valg og handlet som jeg har gjort, og har ikke sett meg noe tilbake, sier han.

Etter at det gikk opp for ham at han var svindlet, har samtlige av nordmannens våkne timer gått med til å prøve å få tilbake det tapte.

– Jeg har vel naked bestemt meg for at jeg kommer til å gjøre det til jeg ligger i graven. Om jeg ikke får reddet meg selv, gjør jeg alt jeg kan for å få satt et fokus på dette. Jeg kan ikke godta at vi skal leve i et samfunn hvor den businessen her skal få lov til å vokse og vokse, sier han.

Det begynte med politianmeldelsen som ble henlagt 24 timer senere. Han har også forsøkt å få hjelp av Finanstilsynet, Finansdepartementet og Økokrim, som har fått oversendt nordmannens saksdokumenter uten å etterforske saken aktivt.

I 2020 anslo Økokrim at nordmenn årlig sender rundt 50 millioner kroner til ulike investeringsbedragerier. Tallet stammer fra åpne blokkjede-data.

Økokrim omtaler sjansene for å få pengene igjen fra slike bedragerier som svært små.

I forsøkene på å få tilbake investeringene sine har nordmannen vært i kontakt med flere aktører som lover at de kan hjelpe ham.

Heller ikke disse kan man stole på, advarer Økokrim på sine nettsider., fordi bedragerne ofte utgir seg for å være selskaper spesialisert på å få tilbake penger som er tapt på nettopp slike investeringsbedrageri.

– Dobbelteffekten er at people blir blinde fordi de er determined, sier han.

Source hyperlink

Leave a Reply

Your email address will not be published.

close