News

Barselopprør i hele Norge – norske kvinner leverer syv krav til helseminister Ingvild Kjerkol – NRK Troms og Finnmark

– Vi kan ikke godta at vi i Norge i dag har en barselomsorg som ikke ivaretar kvinners fysiske og psykiske helse.

Det er Aïda Leistad Thomassen som bestemt konkluderer tilstanden for landets svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som svært mangelfull. Men lederen i Barselopprøret tar det ikke ut av løse lufta.

For stadig dukker det opp dystre tall og statistikker angående kvinners helse når de skal eller har fått barn.

Det er en tragedie, sier Thomassen.

– Det tilbudet som kvinner får i dag, den barselomsorgen, er lite omfattende. Man blir i stor grad overlatt til seg selv. Og når man sitter der helt alene, så tenker man kanskje at det er sånn det skal være, sier lederen i Barselopprøret.

Den destructive trenden har fått kvinner i hele landet til å engasjere seg. Tobarnsmor og osteopat Linda Bellika Esaiassen i Finnmark har både opplevd selv og hørt gjennom sine pasienter om mangelfull behandling.

Vi skal produsere unger på løpende bånd, og servere de til staten på et samlebånd av en fødeavdeling.

Nå har Linda, Aïda og tusenvis av andre kvinner fått nok. Omsorgen må bli bedre for å snu den destructive trenden.

– Noen må sette ned foten og si ifra, og det blir jo kvinner selv – som opplever hvor feil det er, sier Linda.

I dag trampes foten hardt ned i bakken. For løsningen på problemet har kvinnene funnet selv, og den skal de gi direkte til helseministeren.

Osteopat Linda Bellika Esaiassen vil ha på plass bedre oppfølgning av kvinner før, under og etter fødsel.

– Jeg begynte med dette fordi jeg så et behov. Interessen kom i god tid før jeg selv ble gravid og fikk barn. Jeg så hvor viktig det var og hvor nedprioritert det er. Det var givende å se hvor mye det hjalp kvinner, forteller Linda Bellika Esaiassen om hvorfor hun valgte å bli osteopat.

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

– Ingen følger opp mor

Linda åpnet sin osteopat-klinikk for litt over et halvt år siden. Allerede har hun fulle dager.

– Det gikk over all forventning fra jeg startet. Jeg har jobbet på en klinikk i Oslo med fokus på kvinnehelse og barn, så jeg var usikker på om jeg kunne rette meg direkte mot den målgruppen her i Alta. Det viste seg at det var absolutt et behov.

Linda driver privatklinikk og alle kvinnene som kommer til henne må betale ut av egen lomme. Det har ikke vært til hinder for fulle lister.

– Det forteller jo at det har vært et behov for flere som retter seg direkte inn mot kvinnehelse, og det viser jo at kvinner her har et behov og et ønske om å få hjelp.

Basert på sine egne og pasienters erfaringer, er det nettopp oppfølgningen av mor etter fødsel Linda ser på som mest mangelfull.

– Og det er fordi det ikke er noen oppfølgning av mor etter fødsel. Mor følges opp av jordmor underneath svangerskapet og fødselen. Etter fødsel skal alle ha hjemmebesøk av jordmor, det er ikke alle som får. Og så er det over på helsestasjonen hvor det er fokus på barnet.

Etter sykehusoppholdet er det opp til mødrene selv å bestille seg en 6-ukers kontroll hos legen for å sjekke at alt er greit. Linda mener det burde være en innkallelse.

– De som har de største problemene er kanskje de som glemmer å ringe til legen. Når man står med en child som ikke vil sove – så er ditt eget underliv kanskje det siste du tenker på der og da.

Osteopat Linda Bellika Esaiassen krever bedre oppfølgning av gravide og har gjort nettopp det til sitt yrke

– Jeg er veldig heldig. Jordmødrene møter kvinner i svangerskapet, og er man heldig er det den samme underneath fødsel, males så ser de ikke pasienten mer. Mens jeg følger mange opp underneath svangerskapet, og så er det mange som kommer tilbake, forteller osteopat Linda Bellika Esaiassen.

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

Gjennom pasientene sine hører hun mange fødselsopplevelser. Mange gode, males også flere som ikke har like gode minner. Det kan hun kjenne seg igjen i.

Som tobarnsmor har hun også selv to vidt forskjellige opplevelser.

I Norge kan kvinner velge å føde på en kvinneklinikk, fødeavdeling, fødestue eller mykenheter. Det første barnet valgte Linda å få på ABC-enheten i Oslo, en mykenhet hvor det er stort fokus på tett oppfølgning av de samme jordmødrene og fødsel uten medikamenter.

– Jeg hadde vært inne på føderommet og hadde de siste konsultasjonene med jordmor inne på føderommet for at det skulle være en kjent plass. Når du kom til fødsel, så gikk du inn på et rom som du hadde vært flere ganger tidligere. Så du følte deg kjent og trygg, forteller Linda.

Linda sin første fødsel gikk som hun ønsket, med ro, ingen medikamenter og siste tiden i badekar.



NRK
forklarer

Disse stedene kan du føde i Norge

Bla videre

Kvinneklinikker

Er spesialiserte enheter for kvinner med risikofødsler. Det er svangerskap og fødsler som trenger oppfølging utover det som er vanlig. Kvinneklinikker er bemannet med fødselsleger, barneleger og nyfødtavdeling. Disse klinikkene skal også ha et tilbud til friske kvinner som ønsker en naturlig fødsel.

Fødeavdelinger

Har spesialister innen fødselshjelp og jordmødre på vakt hele døgnet. Dersom barnet kan komme til å trenge oppfølging av barnelege like etter fødselen, vil fødselen bli planlagt på en fødeavdeling tilknyttet et sykehus med nyfødtavdeling.

Fødestuer

Kan ligge i eller utenfor sykehus. Dette er et tilbud til friske gravide med normale svangerskap og hvor man forventer en regular fødsel. Fødestuene blir styrt fra et sykehus med fødeavdeling, og er bemannet med jordmødre som tilbyr oppfølging både i svangerskap, i fødsel og etter at barnet er født.

Mykenhet

Som ABC-enheten i Oslo eller Storken fødeavdeling i Bergen. På disse avdelingene er det stort fokus på en regular fødsel uten bruk av medikamenter. Ofte skjer fødsel i badekar. De samme få jordmødrene følger kvinnen opp både underneath, før og etter fødsel.

Planlagt hjemmefødsel

Forutsetter at mor er frisk og har et normalt svangerskap med fødsel til termin. Jordmor eller lege følger med på helsen til mor underveis, og avgjør om fødsel bør skje hjemme eller ved en institusjon.

Men dette tilbudet vil naked vare noen år til. ABC-enheten skal legges ned når de nye sykehusene i Oslo står klare i 2030.

– Man beveger seg bort ifra det people har behov for, hva kvinner trenger og er fornøyde med, hva forskning sier er finest for folkehelsen – og så sitter man heller og ser på et ark og ser på økonomi og statistikk og antall kvadratmeter på et sykehus. Det blir helt feil fokus, sier Linda.

Fødsel på ABC-enheten ved Oslo universitetssykehus.

Gjennom sine pasienter hadde Linda hørt mange gode opplevelser om ABC-enheten på Oslo universitetssykehus, en avdeling hvor det er stort fokus på tett oppfølgning av de samme jordmødrene og fødsel uten medikamenter. Også innen sitt yrke som osteopat er hun opptatt av en slik sort oppfølgning av pasientene.

Foto: Privat

Med en drømmefødsel som utgangspunkt, ble det nærmest et sjokk da paret skulle få sitt andre barn. Da hadde de flyttet hjem til Finnmark, og planla å føde på en av de fireplace siste jordmorstyrte fødestuene som er igjen her i landet, i Alta.

Her har lokale politikere og befolkningen kjempet for egen fødeavdeling når helsesenteret ble bygd ut til nærsykehus. Foreløpig har ikke kampen ført fram.

– Jeg var quick bestemt på at jeg ville føde på fødestua i Alta, jeg ville at alt skulle skje av seg selv, males det ville ikke kroppen.

Fjorten dager over termin måtte hun og samboeren kjøre de 140 kilometerne til deres nærmeste sykehus, som er i Hammerfest.

Verden var på dette tidspunktet midt oppi pandemien. For å begrense smitten blant ansatte og fødende, ble det stadig strengere smitteverntiltak.

– Det var på den tiden mye fram og tilbake hvorvidt far fikk være med inn, males på grunn av lite informasjon og usikkerhet fulgte han meg inn på sykehuset. Lang historie kort, det står skrevet på en veldig pen måte i min helsejournal at far er til stede på grunn av mors mentale helse, forteller Linda, og legger til:

– Det er rart hvordan samme particular person kan gå fra en drømmefødsel til å ha det skrevet om seg. De kunne skrevet hva som helst for min del. Jeg trengte en trygghet.

Fødsel i Hammerfest sykehus på fødeavdelingen.

Under fødselen på Hammerfest sykehus. Denne gangen måtte fødselen settes i gang samt at verden var midt oppi en pandemi. – Det handler vel om hva man forbereder seg på. Jeg burde kanskje vært enda mer åpen for at det kunne skje.

Foto: Privat

Etter begge fødslene valgte paret å dra hjem etter to dager. På kjøreturen hjem fra sykehuset i Hammerfest følte imidlertid ikke paret på den samme roen som etter første fødsel.

– Det var veldig lite kontakt med jordmor den andre gangen, for de hadde det veldig hektisk. Vi fikk høre i ettertid at det hadde vært unormalt hektisk med tre hastekeisersnitt på underneath et døgn. For meg er det ikke related hva årsaken var, for det handler jo om bemanning og at man skal ha kapasitet til å hjelpe alle.

Verdens beste land å få barn i?

Lindas opplevelse er ikke unik. Kvinner forteller om lignende opplevelser på sykehus over hele landet. De varsler om at de opplever en mangelfull oppfølgning i forbindelse med fødsel, og særlig i tiden etterpå.

Onsdag samler Barselopprøret, sammen med Bunadsgeriljaen og Femihelse opp mot 2000 kvinner utenfor Stortinget for ikke naked snakke – males rope til norske politikere at nok er nok.

Sammen med flere bruker- og fagorganisasjoner har de tre utarbeidet syv krav som skal overrekkes helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

– Kravene kan ses på som en protest på dagens situasjon og på den utviklingen som vi ser. Vi hører jo til stadighet at Norge er verdens beste land å få barn i, males vi mener at hvis vi skal kunne kalle oss det – så er det en hel del ting som må på plass, sier Thomassen.

Aïda Leistad Thomassen og Cecilia Ingulstad, Barselopprøret

Aïda Leistad Thomassen er leder i Barselopprøret, en organisasjon som ble til i februar 2021. Hun og nestleder Cecilia Ingulstad opplevde en mangelfull barselomsorg etter de fikk barn i 2020 underneath pandemien, og mente problemet var underkommunisert.

Foto: Privat

Barselopprøret mener det først og fremst er viktig å omorganisere dagens svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge til en mer helhetlig tjeneste.

– I en helhetlig omsorgsmodell vil kvinner bli kjent med helsepersonell gjennom et lite group av jordmødre gjennom hele svangerskaps- og barseltiden. At man blir kjent på den måten gjør det mulig å gi et tilpasset tilbud etter de individuelle behovene.

De jordmorstyrte fødestuene og ABC-enheten er eksempler på steder hvor man tilbyr en slik helhetlig tjeneste.

– Hvis vi hadde fått på plass en slik sort modell, så hadde det lagt et veldig godt grunnlag for å få gjennom de andre kravene også, mener Thomassen.

På denne måten mener organisasjonen at kvinner også vil få en bedre barseltid.

– På de retailer fødeklinikkene så er det vanlig at du føder med noen du aldri før har sett, og som du kanskje aldri ser igjen. Og vi vet hvordan kvinner opplever å bli behandlet i fødsel har så mye å si for hvordan de går inn i morskapet.



NRK
forklarer

Dette er de syv kravene

Bla videre

1. Nok penger, nok people og nok plass

Ny finansieringsmodell som sikrer kvalitet, kontinuitet og tid.
Nok people med riktig kompetanse i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Nok plass på sykehus og i kommunene.

2. Lov om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Et samlet lovverk som sikrer og styrker kvinners rettigheter.
Lovverket skal være brukervennlig.
Lovverket skal bidra til økt bevissthet rundt kvinners rettigheter på samfunnsnivå og blant helsepersonell.

3. Lik rett til et godt tilbud i hele landet

Ingen nedleggelser av fødeinstitusjoner og sikre følgetjeneste til kvinner i distriktene.
Styrk helsestasjonstjenesten i alle kommuner.
Sikre oppfølging av kvinner som mister barn.
Sikre likeverdige tilbud uavhengig av bakgrunn, funksjonsevne osv.

4. Styrket oppfølging av mors fysiske og psykiske helse

Bedre oppfølging etter fødsel med sikret hjemmebesøk av jordmor, tilbud om free of charge sjekk hos fysioterapaut, utredning og oppfølging av fødselsskade, ammeveiledning, kontakt med barselgruppa through helsestasjon samt økt forskning på kvinnehelse.

5. Helhetlig omsorgsmodell med kontinuitet

Fremtidens omsorg må organiseres til en helhetlig omsorgsmodell med kontinuitet, hvor ulike modeller som sikrer kontinuitet skal testes ut.

6. Kvinnesentrert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Kvinners rett til å bestemme over egen kropp må respekteres, og egne behov og ønsker skal være førende i denne omsorgen. De skal ha et differensiert fødetilbud i hele landet, som inkluderer tilbud om å føde på en jordmorstyrt enhet, på fødeavdeling på et sykehus eller hjemme.

7. Familievennlig tilbud

Et tilbud til hele familien, som free of charge fødsels- og foreldreforberedende kurs, bedre tilbud for å sikre psychological helse til associate, avlastning og akutthjelp til familier som ikke har et støtteapparat, tilbud om kurs ifm. å ha et nyfødt barn. Etterlatte foreldre må sikres støtte og oppfølging.

En undersøkelse som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening viser at hver tredje spedbarnsmor hadde tegn på depresjon underneath pandemien. Studien avdekket også at mødrene ikke er fornøyd med hvordan de ble ivaretatt på barselavdelingen og en mangelfull oppfølging av deres psykiske helse.

For Aïda Leistad Thomassen og Barselopprøret er naked dette toppen av kransekaka. Nå får det holde.

– Den utviklingen vi ser nå er virkelig skremmende. Vi går i helt feil retning og denne demonstrasjonen og de syv kravene som vi skal overrekke til helseministeren, er et forsøk på å snu denne utviklingen.

Femihelse, Bunadsgeriljaen og Barselopprøret demonstrerer 27. april foran Stortinget for bedre kvinnehelse

I dag forventes det opp mot 2000 demonstrerende kvinner foran Stortinget. I bresjen står Helene Svabø og Sigrun Stenset i Femihelse, Marie Grødahl Brekkan og Anja Solvik i Bunadsgeriljaen og Aïda Leistad Thomassen og Cecilia Ingulstad i Barselopprøret.

Foto: Paal Audestad / Paal Audestad

Drar tidligere hjem fra sykehuset

Etter oppstarten av Barselopprøret for snaue 1,5 år siden har mange kvinner tatt kontakt med organisasjonen for å fortelle om sine opplevelser fra da de fikk barn.

Mange forteller om nettopp denne samlebånd-følelsen.

– Mange kvinner forteller at de ikke visste at de kunne bli på sykehuset så lenge de hadde behov for det, eller som følte at de faktisk ble presset ut.

Aïda Leistad Thomassen er leder i Barselopprøret

Aïda Leistad Thomassen, som er leder i Barselopprøret mener norske kvinners rettigheter i svangerskaps-, fødsel- og barseltid står for svakt. Nå krever de en egen lov for å sikre at kvinner nok oppfølgning.

Foto: Aïda Leistad Thomassen

De endelige tallene for 2021 viser at kvinner som har fått barn velger å reise hjem enda tidligere enn før. Ifølge Folkehelseinstituttet har liggetiden for førstegangsfødende de siste tjue årene sunket fra fireplace døgn til 2,6 døgn i pandemiårene 2020 og 2021:

  • 2001: 4,0 liggedøgn
  • 2019: 2,8 liggedøgn
  • 2020: 2,6 liggedøgn
  • 2021: 2,6 liggedøgn

Mødrenes liggetid har vært historisk lav underneath pandemien, males ingen er helt sikker på hvorfor.

Folkehelseinstituttet peker selv på at nettopp det at far i perioder ikke har fått være med mor og barn på sykehuset etter fødsel, kan ha ført til at flere har valgt å dra hjem for å kunne være sammen som familie.

Under pandemien var det derimot flere fødeinstitusjoner som meldte om kortere innleggelse etter fødsel. Blant annet på Oslo universitetssykehus stod det i restriksjonene at «Barseloppholdet blir så kort som mulig, ca. 48 timer».

Men i tillegg til dette har Aïda Leistad Thomassen hørt om flere årsaker både underneath og etter pandemiårene.

– Det er mange som forteller oss at de velger å ligge kortere fordi at de ikke får noe oppfølging, de får ikke den hjelpen de trenger, forteller hun, males presiserer:

– Det er ikke alle som opplever det sånn, males det at så mange gjør det er et stort downside.

– Vil vurdere kravene når jeg mottar dem

Helse- og omsorgsminister synes det er flott med et stort engasjement for en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

– Det er et engasjement regjeringen deler, påpeker hun.

Allikevel har hun tidligere ikke vært enig i at det er en krise i barselomsorgen, males kalte det i en debatt på TV 2 Nyhetskanalen for en bemanningskrise. Det er antall jordmødre helseministeren mener må settes i fokus først.

– Jeg er opptatt av at vi skal ha tilstrekkelig med jordmødre i sykehus og i kommunene, slik at de kan utføre sine oppgaver på en god og forsvarlig måte, sier Kjerkol til NRK.

– Det viktigste er at fødende og barselkvinner ivaretas på en god måte.

Ingvild Kjerkol (Ap )

Onsdag møter helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol demonstrantene utenfor Stortinget for å motta kravene utarbeidet av Barselopprøret, Bunadsgeriljaen og Femihelse.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Burde man se på hele strukturen rundt barselomsorgen på nytt?

– Vi har i regjeringsplattformen varslet at det skal settes i gang et arbeid om det helhetlige føde- og barseltilbudet. Arbeidet vil blant annet omfatte bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og ny finansieringsmodell, svarer Kjerkol.

Kjerkol sier at man også skal styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en opptrappingsplan i samarbeid med kommunene.

Helseministeren vil møte demonstrantene foran Stortinget og motta de syv kravene. Om det er sjans for at kvinnene får gehør for sine forslag, er hun tilbakeholden med.

– Jeg vil vurdere de syv kravene når jeg mottar dem, sier Kjerkol.

– Nok people, nok penger og nok plass

– Det opprøret vi ser nå, det føles på en måte tveegget. Det er flott med befolkningsopprør, males synd at det er nødvendig i 2022.

Det forteller nestleder i Jordmorforbundet NSF, Kristin Holanger Bodenstein. Problemstillingen er derimot ikke ukjent for henne og kollegene.

– Jordmorforbundet over flere år har advart om at fødselsomsorgen reduseres til å bli en minimumstjeneste, males tiltakene lar vente på seg så opprøret vi ser er dessverre nødvendig og støttes.

Det er deres medlemmer som havner i skviset når de begredelige historiene fra Linda og de andre mødrene dukker opp.

– Jordmødre er opptatt av å gi god og trygg omsorg, males de er helt avhengige av at vi har nok mennesker på jobb og nok kollegaer til å få det til, sier Holanger Bodenstein.

Kristin Holander er nestleder i Jordmorforbundet NSF

– Vi er glad for at mange nå engasjerer seg, det er samfunnsmessig kjempeviktig. Det er livsviktig investering i livsviktig kompetanse i framtiden, sier Kristin Holanger Bodenstein, nestleder i Jordmorforbundet NSF.

Foto: Jordmorforbundet NSF

Kartlegginger viser at hennes kolleger mangler rundt 250 jordmødre i sykehusene, og 1000 jordmødre i kommunene. Og tallene er forventet å bli enda større de neste årene.

I Riksrevisjonens rapport fra 2019 ble det konkludert at denne mangelen går ut over sikkerheten til kvinnene.

Og de begredelige tallene for jordmødrene stopper ikke der. I en medlemsundersøkelse svarte 62 prosent av jordmødrene at de har vurdert å slutte som følge av arbeidspresset de opplever på jobb. Også 22 prosent har redusert stillingen sin som følge av stort arbeidspress.

Ut av disse svarer 43 prosent at de kan fortsette å jobbe som jordmødre fram til pensjonsalder om det blir mindre arbeidspress, mens 40 prosent svarte høyere lønn må til.

– Så vi vet litt om hva som skal til, påpeker Holanger Bodenstein, og legger til:

– Samtidig opplever ledere å få innsparingskrav, selv om det reelle behovet er økte ressurser. Det er derfor vi stadig påpeker at pengene må øremerkes for å nå frem. Vi har sett en alvorlig jordmorflukt nå.

Hun og forbundet stiller seg bak de syv kravene fra organisasjonene, og har samtidig retailer forventninger til arbeidet helseministeren har satt i gang. Hva som skal til for å gjøre tjenesten bedre, er hun ikke i tvil om.

– Vi trenger nok people, nok penger og nok plass. Det er behov for en doblet utdanningskapasitet, nye utdanningsstillinger, økt grunnbemanning, mindre vikarbruk, hele faste stillinger, lønn som bevarer stillinger og rekrutteringstiltak, sier nestlederen.

Osteopat Linda Bellika Esaiassen behandler en mor.

En ung mor som trenger behandling etter fødsel for over ett år siden. Mens Linda jobber med muskler og ledd, tasser pasientens sønn rundt bordet.

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

– Viktig for alle over hele landet

Tilbake i Alta er Linda Bellika Esaiassen klar for en ny pasient. Denne gangen en ung mor som trenger oppfølgning etter fødsel. Med seg har hun sin lille sønn som fint kan traske rundt behandlingsbordet underneath timen.

Linda stiller seg også bak de syv kravene som skal overrekkes helseministeren.

– Det er ikke alt man skal godta. Man må demonstrere og drive med underskriftskampanjer – utrolig nok. Man må høre hva folket har å si.

Og selv om hun ikke kan heve parole og rope det hun mener utenfor Stortinget, mener hun det er viktig å engasjere seg – uansett hvor man måtte befinne seg i landet.

– Dette er jo en demonstrasjon som pågår i Oslo og mye er i lys av det nye sykehuset på Aker og nedleggelsen av ABC-enheten, males det er viktig at alle over hele landet engasjerer seg. Det gjelder oss også.

– Et av kravene er at det skal være et fødetilbud nærmest mulig hjemme og det ikke skal legges ned fødestuer, og det er jo høyst aktuelt for oss her oppe i nord.

Men Aïda Leistad Thomassen skal stå i bresjen foran Stortinget onsdag. Hun tror ikke det er usannsynlig at alle syv krav kan få gjennomslag.

– På sikt så tror jeg absolutt det. Og egentlig er det slik at vi ikke har noe annet valg, sier hun før hun avslutter:

– Vi kan ikke lenger si at vi er verdens beste land å få barn i. Det går ikke an å si at vi er finest hvis du vet hva som foregår og du vet hvor elendig oppfølging så mange kvinner får.

Source hyperlink

Leave a Reply

Your email address will not be published.